← Blogg Studiorigging

Hva «strekkavlastning» betyr når du rigger et nyhetsstudio

Et ord fra riggingen som ofte blir misforstått: strekkavlastning. Her forklarer jeg hva det er, hvorfor det hindrer feil under sending, og hvordan du gjør det riktig.

Ingrid Haugland · · 5 min lesetid

Et ord du hører den første dagen i studio

Når nye kursdeltakere kommer inn i studioet i Sandnes, er det ett ord jeg ofte må forklare to ganger: strekkavlastning. Det høres teknisk ut, men ideen er enkel. Strekkavlastning betyr at ingenting i kabelen eller kontakten skal ta imot et drag eller et rykk. Det er kabelens kappe, en løkke eller et feste som tar belastningen, ikke selve koblingen.

Denne uken, midt i høstsesongen, er studioet fullt av folk som skal bygge opp nyhetskulisser, og da blir temaet ekstra aktuelt. Mange setter opp utstyr raskt, og vet ikke at en kabel som henger litt stramt, kan fungere fint i en time og så svikte midt i en sending. Ordet er et av de første vi går gjennom i faget studiooppsett og rigging, fordi det handler om trygghet for både mennesker og utstyr.

Hva strekkavlastning er, i vanlige ord

Tenk deg en mikrofonkabel som går fra et bord ned til gulvet og videre til en vegg. Hvis noen setter foten i den, eller hvis kabelen er litt for kort, vil kraften gå rett inn i kontakten i den ene enden. Kontakten er ikke laget for det. Loddingene inni kan løsne, en tråd kan brekke, og resultatet er knitring eller lydtap når det verst passer.

Strekkavlastning betyr at du gir kabelen en slakk løkke og et festepunkt før kontakten, slik at et drag tas opp et annet sted. Da er det kabelen eller festet som blir utsatt, ikke koblingen. Det er ikke en dyr løsning. Det handler om å ha litt ekstra lengde, et par tape- eller borrelåsfester og vane med å tenke på hva som skjer hvis noen tråkker feil.

  • Slakk løkke nær kontakten tar opp rykk
  • Feste kabelen til bordben eller stativ før koblingen
  • Aldri la kontakten bære vekten av kabelen

Hvor det oftest går galt

I praksis ser vi tre steder der strekkavlastning glemmes. Det første er bak nyhetsbordet, der programlederens mikrofon er koblet til og kabelen henger rett ned fra bordkanten. Hver gang noen flytter på seg, trekkes det litt i kontakten. Det andre stedet er kameraet, der video- og strømkabler henger fra baksiden og trekkes når kameraet panorerer eller kjøres i bevegelse.

Det tredje er gulvet. Kabler som krysser et gangområde blir tråkket på, trukket i og dratt med av stoler på hjul. Her hjelper det ikke bare med løkker, du må også legge kablene slik at de ikke ligger i veien. Vi øver på alle tre situasjonene i kurset, fordi nybegynnere ofte løser ett av dem og glemmer de to andre. Det handler om å lese rommet som et hele, ikke bare enkeltutstyr.

Slik gjør vi det i praksis

Når vi rigger et studio sammen, starter vi alltid med en enkel tegning av hvor kablene skal gå. Deretter måler vi lengden fra utstyr til tilkoblingspunkt og legger til litt slakk, slik at hver kabel kan danne en løkke uten å bli stram. Slakken skal være synlig, men ikke så stor at den blir en snublefelle. Det er en balanse som du lærer å se med øynene etter noen timer.

Deretter fester vi kabelen med borrelås eller gaffateip til et fast punkt, for eksempel et stativben eller en bordkant, noen centimeter før kontakten. Etter at alt er koblet til, tar vi en gjennomgang med lett trekk i hver kabel, bare for å kjenne at festet tar belastningen. Dette tar få minutter og sparer oss for feilsøking midt i en prøvesending.

  • Tegn kabelruten før du legger noe
  • Mål og legg til slakk for løkker
  • Fest kabelen før kontakten, ikke i den
  • Test med et lett trekk etter oppkobling

Strekkavlastning og sikkerhet

Dette er ikke bare et spørsmål om lyd som faller ut. En kabel som trekkes ut av veggen kan dra med seg et stativ, en lampe eller en kulisse. I et studio med tungt utstyr på hjul og lys høyt over bordet er det en reell sikkerhetsrisiko. Derfor snakker vi om strekkavlastning sammen med rydding og merking av gangveier, ikke som et eget teknisk poeng.

Jeg minner også deltakerne på at strøm og signal ikke skal ligge på samme sted uten at du har tenkt over det. Strekkavlastning sikrer at begge deler blir liggende der du la dem. Når du har lært å tenke slik, blir du også raskere til å se andre svake punkter i et oppsett, og det er en verdifull vane å ta med seg videre i arbeid med nyheter og live.

Noe å ta med seg til neste rigging

Neste gang du står foran et nytt oppsett, kan du gjøre en enkel øvelse. Gå gjennom hver eneste kabel og spør deg selv: hvis noen trekker i denne, hva tar imot kraften? Hvis svaret er kontakten, mangler du strekkavlastning. Svaret bør være en løkke, et feste eller et fast punkt, aldri selve koblingen.

Det krever ikke mye utstyr, bare litt oppmerksomhet og noen fester i lommen. Når du gjør det til en rutine, blir studioet roligere å jobbe i, både for deg og for de som står foran kameraet. Vi bruker mye tid på dette i kurset fordi det er den slags detalj som skiller et trygt oppsett fra et som bare ser ryddig ut ved første øyekast.

Strekkavlastning er et lite ord med stor betydning for hvor trygt et studio fungerer under sending. Det handler om slakk, festepunkter og vane med å tenke på hva som skjer når noen trekker i en kabel. Lær deg dette tidlig, så sparer du deg for mange avbrudd senere. I kurset øver vi på det helt fra første riggedag, slik at det sitter i hendene når du står i et ekte studio.

Om forfatteren

Ingrid Haugland

Instruktør lys og scene

Ingrid er lysdesigner med bakgrunn fra konserter og festivaler. Hun veileder deg i lyssetting for studio og scene.

newsbreakza

Praktisk kurs i studioproduksjon for TV-nyheter og live-show, holdt av erfarne produksjonsfolk i Sandnes. Du lærer rigging, kamera, lys, lyd og arbeidsflyt.

Kveldsroveien 12, 1368 Stabekk, Norway+47 905 28 042[email protected]