Start med gulvplanen, ikke med utstyret
Når vi bygger et studio på kurset, tar vi ikke fram et eneste kamera før gulvplanen ligger på bordet. Planen er et enkelt papirark i målestokk der pult, kulisser, kamerastativ, lysstativ og kabelveier er tegnet inn. Den tvinger oss til å bestemme hvor programlederen sitter, hvor gjesten kommer inn og hvor kameraene kan bevege seg uten å krysse hverandre.
Mange nybegynnere hopper over dette og begynner å rigge etter magefølelsen. Resultatet blir ofte at kameraet står i veien for lyset, eller at en kabel ligger rett der noen må gå under sending. En halvtime med planlegging sparer to timer med flytting.
Vi bruker tape på gulvet for å markere posisjonene fra planen. Det er billig, det kan rives opp igjen, og det gjør at alle på laget ser det samme bildet av studioet før de begynner å løfte tungt.
- Tegn pult, kameraer og lys i målestokk
- Marker posisjoner med fargetape på gulvet
- Tegn inn kabelveier og gangveier før riggingen
- La en annen se over planen før du bygger
Kabler, tape og merking som holder orden
Det mest brukte verktøyet i et studio er ikke dyrt. Det er gaffateip, merketape og en rull med borrelåsbånd. Hver kabel får en merkelapp i begge ender, slik at du under sending kan finne igjen akkurat den som hører til kamera to uten å følge den meter for meter.
Vi legger kabler i rette linjer langs vegg og kulissekant, og krysser gulvet bare der det er uunngåelig. Der kabler må krysse en gangvei, dekker vi dem med kabelbro eller bred tape, slik at ingen snubler og ingen drar ut en kontakt ved et uhell.
Kursdeltakerne lærer også å rulle kabler riktig, over og under vekselvis, slik at de ikke får knekk og floker. Det virker kjedelig, men en kabel som er pent rullet er en kabel som fungerer neste gang, og det betyr mye når sendingen ikke kan vente.
- Merk begge ender av hver kabel
- Bruk borrelås der tape kan ødelegge isolasjonen
- Dekk kabler i gangveier med kabelbro
- Rull kabler over og under vekselvis
Stativer, vekter og trygg løfting
Utstyr på stativ faller sjelden uten grunn. Som regel er årsaken at vekten ligger skjevt, at en skrue ikke er stram, eller at noen har glemt å låse beina. Vi bruker derfor en fast rutine hver gang: sett opp stativet, lås beina, sjekk at hodet er i vater, og først deretter monter kameraet.
Tunge kulisser og lysstativ får sandsekker eller vekter ved foten. Det er et gammelt knep, men det virker. Jo høyere noe står, desto mer vekt trenger det nederst, og vi lærer deltakerne å vurdere dette med øynene før noen setter i gang.
Løfting gjør vi alltid to og to når noe er tungt eller uhåndterlig. Vi sier fra høyt før vi løfter og før vi setter ned. Det høres overdrevet ut til du har sett hva som skjer når to personer løfter hver sin vei.
- Lås beina før kameraet monteres
- Bruk sandsekker ved foten av høye stativer
- Løft tungt utstyr to og to og si fra høyt
Kulisser og materialer som tåler bruk
Kulissene i et nyhetsstudio er sjelden det de ser ut til å være. En pult som ser massiv ut på skjermen, er ofte bygget av lette plater på en ramme. Vi øver på å bygge slike elementer, og på å velge matte flater som ikke blender kameraet eller kaster lyset tilbake i feil retning.
Farger betyr mer enn mange tror. Dype, dempede toner gir et rolig bakteppe, mens sterke overflater og blanke materialer lager refleksjoner som er vanskelige å lyssette bort. Derfor tester vi alltid kulissen foran kameraet før vi bestemmer oss for den.
Alt som skal brukes flere ganger, bygges slik at det kan skrus fra hverandre og lagres. Det sparer tid i neste runde og gjør at deltakerne lærer å tenke på studioet som noe som settes opp og rives på en ryddig måte.
- Velg matte flater som ikke gir refleksjoner
- Test kulissen foran kameraet før den godkjennes
- Bygg elementer som kan skrus fra hverandre
Sjekklister og en rolig rutine før sending
Den viktigste metoden vi bruker er ikke teknisk. Det er sjekklisten. Før hver øvelse går laget gjennom den høyt, punkt for punkt: strøm, kabler, stativ, lys, lyd, kommunikasjon. Den som rigger, og den som kontrollerer, bør helst ikke være samme person.
Rutinen gir ro. Når du vet at du har sjekket alt, kan du konsentrere deg om oppgaven i stedet for å gå og lure på om noe er glemt. Det er nettopp den roen som skiller en trygg sending fra en stresset en.
Vi justerer listene etter hver øvelse. Dukker det opp noe som gikk galt, legger vi det inn som et nytt punkt. Slik blir listen gradvis tilpasset det studioet vi faktisk jobber i, ikke et generelt studio fra en lærebok.
- Gå gjennom listen høyt, punkt for punkt
- La en annen kontrollere enn den som rigget
- Legg nye lærdommer inn i listen etter hver øvelse
Riving og lagring er en del av jobben
Mange tenker at jobben er over når sendingen er ferdig. I praksis er riving og lagring like viktig som riggingen. Utstyr som legges bort fuktig, rotete eller uten merking, koster tid og penger neste gang noen trenger det.
Vi rydder i omvendt rekkefølge av riggingen. Først tas lys og kameraer ned og settes i sine kasser, deretter kabler og stativer, til slutt kulisser. Hver ting går tilbake dit den hører hjemme, og skader meldes fra om med en gang.
Deltakerne får ansvar for hver sin del av ryddingen, slik at alle lærer å se hele kjeden. Den som har rullet kabler en gang etter en lang dag, rigger mer omtenksomt neste gang.
- Riv ned i omvendt rekkefølge av riggingen
- Legg utstyr tilbake merket og tørt
- Meld skader fra med en gang
Et trygt og ryddig studio bygges ikke av dyrt utstyr, men av gode vaner: en tydelig gulvplan, merkede kabler, låste stativer, matte kulisser og en sjekkliste som faktisk brukes. På kurset øver vi på akkurat dette, om og om igjen, til rutinene sitter i hendene. Da kan du bruke oppmerksomheten på selve sendingen når det gjelder.